Silence

Når jeg forteller at jeg hele min barndom og ungdom stort sett holdt meg for meg selv og nesten ikke turte å snakke med noen andre enn mine aller nærmeste, er det ikke så mange som tror meg helt umiddelbart. Det kan jeg lett forstå, jeg kan jo til tider bli en ekte skravlekopp og i dag møter jeg nye mennesker hele tiden. Men i mitt tilfelle er det noe jeg måtte øve på i lang tid før det føltes naturlig. Og et av de viktigste elementene i denne prosessen har vært å skape en stillhet for meg selv. Både rundt meg ved å unngå lyder og støy, men også få hodet til å stilne ved å se innover i meg selv, reflektere over situasjoner og ved å puste meg gjennom det som måtte være. Det er i de øyeblikkene der stillheten kommer at tankene blir klarere og alle brikkene som bare har vært rot, endelig faller på plass. Inspirasjonen, gleden og motet tar over for støy, kaos og usikkerhet.