Dette er min historie. En bitteliten liten del av den i hvert fall.
Kontraster følger meg i alt jeg gjør. En del av meg ønsker å være isolert og alene. Låse døra og fordype meg i jakten på den betryggende tankerekka, den perfekte loddingen eller den den riktige formen. En annen del ønsker å rope høyt. Jeg vil vise folk, inkludert meg selv, at jeg har en stemme. En stemme som bærer og en stemme det er verdt å høre på. Men så var det å tørre det da.
Kontraster følger meg i alt jeg gjør. Det som er på innsiden likner sjelden på det som er på utsiden. Det foregår en indre dialog som til tider kan være øredøvende for meg, men jeg tror ikke det er mange andre som hører den. Utsiden er stort sett kontrollert og rolig. Men i de øyeblikkene jeg klarer å finne en god balanse mellom utsiden og innsiden, føles kombinasjonen mellom ønske å fordype meg og å rope høyt som ren magi. Den indre dialogen får plutselig sammenheng og jeg står stødig når den kommer ut i plenum. Den gir fullstendig mening og blir etterfulgt av en ro, en stillhet som er verdt alt støyet. Det er gjerne i denne stillheten grunnlaget for kolleksjonene mine dukker opp. Det er da jeg vet hva jeg kan bruke stemmen min til og hva jeg faktisk ønsker å formidle.
Jeg har alltid vært veldig nysjgerrig på hvordan mennesker fungerer og forsto tidlig at det er mange som opplever mye smerte og sorg i livet. Muligens gjorde jeg det selv også og kunne lett identifisere meg med det. En av mine første konklusjoner som jeg kan huske var at " hvis bare jeg er stille, skaper ikke jeg noe ekstra støy for de rundt meg". Når jeg ser tilbake på det er det lett å tenke at det ikke er sånn det skal være, men livet krever tilpassing og det var mitt våpen for å overleve tilværelsen på beste måte. I senere tid har jeg jobbet hardt for å overbevise den lille jenta om at det ikke trenger å være sånn lenger. Nå er det plass til min stemme også og jeg burde bruke den!
Kontraster følger meg i alt jeg gjør, men kontrastene føles endelig litt mindre enn de har vært tidligere. Det handler om min personlige utvikling. En utvikling som jeg har tatt bevisst grep om og som jeg har jobben hardt for å få til. Og det er det jeg ønsker å bruke kolleksjonene mine til. Utvikle meg selv og gi de som bærer smykkene mine små hverdagspåminnelser om at de kan ta kontroll og alt er i konstant endring.
Helt fra jeg var liten har jeg elsket å skape. Male, veve, strikke, sy, klippe, lime, you name it, jeg fikk stort sett prøve det meste. Jeg har vært så utrolig heldig å ha besteforeldre som har hatt stor skaperkraft innen mange forskjellige fag, materialer og teknikker og de inviterte meg inn i sin verden. For en gave! Jeg gjør alt jeg kan for å ta vare på den gaven og setter pris på den hver gang jeg sittet å skaper et nytt produkt. Da jeg begynte på gullsmedlinja på plus skolen skjønte jeg at jeg hadde valgt helt riktig retning. Nok en gang, for en gave! Heldigere enn de fleste! Plutselig falt brikkene på plass og jeg fant noe jeg var god på. Her blomstret den delen av meg som ønsker å jobbe isolert og å jobbe hardt og presist. All min tid gikk til å bli så god jeg overhode kunne innen den delen av faget som interesserte meg mest. Her startet jakten på den perfekte loddingen. Jeg nerdet meg gjennom skolen og før jeg tok svennebrev i 2003 hadde jeg allerede fått meg en Norgesmestertittel i faget. To å etter ble jeg kvalifisert til å representere Norge i WorldSkills (Yrke-VM). Her ble ikke resultatet det beste, men erfaringen sitter fortsatt i og i 2022 var jeg tilbake i WorldSkills sirkuset, denne gang som ekspert.
Da jeg var ferdig på skolen var det vanskelig å få seg jobb, så jeg studerte videre innen fatting og gravering på Zeichenakademiet i Tyskland. Etter endt studie i Tyskland var jobbmulighetene ca like små, så jeg startet like greit for meg selv. Jeg hadde jo funnet et fag jeg ønsket å jobbe med, så jeg måtte ta en sjanse. Og det føltes virkelig som å ta en sjanse. Jeg hadde ingen nettverk i bransjen, ingen penger og ingen erfaring fra arbeidslivet som gullsmed. Men det var gullsmed jeg måtte være. Jeg hadde utallige andre jobber for å kunne finansiere det som forhåpentligvis skulle bli min egentlige jobb. I 7 år jobbet jeg i kjelleren hos Mamma og stefar i rommet de hadde pusset opp for meg for at jeg skulle kunne drive med det jeg ønsket.
Jeg etablerte mitt første firma "Gullsmed Camilla Johansen" jeg jobbet hardt nede i kjelleren med å reparere smykker og smelte om kundenes gamle gull og lage noe de ønsket seg.
I 2011 hadde jeg jobbet videre med verkstedet, deltatt i World Skills, tatt mesterbrev og kombinert dette med x-antall andre jobber for å tjene til livets opphold da jeg bestemte meg for å ta en sjanse og benytte mulighetene om nye lokaler som dukket opp på fantastiske Karljohansvern i Horten.
Etter to år på Karljohansvern og ni år som "Gullsmed Camilla Johansen" ble ønsket om å skape egne smykker og kolleksjoner der jeg selv kunne sette preg på design og historie for stort til å overse lenger! Jeg hadde rett og slett for mye på hjertet!
Så i 2013 avviklet jeg "Gullsmed Camilla Johansen", etablerte Ilda Design, Jewelry by Camilla AS og startet på en helt ny reise! Konseptet gjorde en helomvending og nå var det jeg som skulle står for design, historier og affeksjonsverdien. Nå designer jeg smykker med en oppfordring til kunden om å bevisstgjøre eget liv og handlinger. Ta noen sjanser og våge litt mer! Designet er tydelig og direkte og budskapet det samme.
Ilda Design har gitt meg muligheten til å gjøre kontrastene i eget liv litt mindre. Det som er på utsiden ligner litt mer på det som er på innsiden enn det pleide å gjøre og jeg får utløp for mye av den skapertrangen jeg bærer på. Det å ikke få jobb som gullsmed da jeg var nyutdannet føltes akkurat da som en stor sorg, nå i dag ser jeg at det har vært en av de viktigste og beste tingene som kunne skjedd meg. Nok en stor gave!